Folkeskikk og rasisme?
Rasisme går vel i sin kjerne ut på at man mener at en bestemt hudfarge eller menneskerase er overlegen de andre, gjerne fordi man selv er med i den. Jeg kan vanskelig se at dette er oppfylt her.
Imidlertid er folkeskikk å behandle andre mennesker med saklig høflighet også om man er drivende uenig med dem. Dette oppfyller ikke denne SV-eren, noe som innebærer at Kenneth Svendsen må gis rett i utsagnet om manglende folkeskikk.
Men jeg kan ikke la være å erindre at sist valgkamp hvor jeg var i skoledebatter hadde jeg en opplevelse hvor jeg gjennomførte en frisk debatt med en AUF-er. Etter debatten skulle jeg ta henne i hånden og takke for debatten, hvorpå hun så på meg med et blikk av avsky og sa "Det kain du bærre DRITE i!".
Må innrømme at jeg ikke tenkte på det som rasisme, det heller. Men dårlig oppførsel var det, så avgjort.
Den aktuelle debatten ble forøvrig filmet, og den aktuelle representanten kan man finne her. Så får andre vurdere om jeg fortjente det mer enn Kenneth Svendsen...;-)
Jeg ville ha stemt nei...
I Arendals Tidende blir det opplyst om at Unge Venstres leder, Anne Solsvik, søker permisjon fra vervet som kommunestyrerepresentant i Arendal. Begrunnelsen for søknaden er at hun er leder i Unge Venstre og således føler at det er vanskelig å kombinere et verv som heltidspolitiker på nasjonalt plan med vervet som lokalpolitiker i Arendal. Det er selvsagt en ærlig sak å føle dette. Når jeg likevel ville ha stemt mot permisjonssøknaden har det følgende begrunnelser:
1. Det skal være høy terskel for å søke fritak fra verv i kommunestyret.
Normalt skal dette kunne begrunnes i alvorlige helsemessige årsaker eller andre svært tungtveiende grunner. Når man har sagt ja til å stå på lista, og til og med på en plass hvor man risikerer å komme inn, har man forpliktet seg overfor sine velgere. Jeg blir ikke mye forbauset hvis det i Arendal er en del folk som stemte Venstre fordi det stod en kompetent ung dame på prioritert plass.
2. Hun er ikke alene
Svært mange rikspolitikere har også lokalpolitiske verv, og svært mange av disse beholder sine verv også når de f.eks. havner på Stortinget. Videre er det svært mange lokalpolitikere som har tid- og ressurskrevende arbeid på heltid ved siden av sitt verv, men det er ingen grunn til å søke om fritak. Det er heller ikke uvanlig at f.eks. studenter blir folkevalgte i sin hjemkommune mens de studerer ved en universitets- og høyskoleby og får dekket hjemturene av kommunen.
3. Det foreligger ingen reell interessekonflikt
En person kan fint være folkevalgt lokalt og samtidig ha et verv på riksplan, det fordrer bare ekstra engasjement.
4. Det personlige hensyn...
Den viktigste grunnen til at jeg likevel mener at Anne burde beholdt sitt folkevalgte verv i Arendal er de rent pragmatiske. Dersom man i den forestående nominasjonsprosessen skal nomineres til en fremtredende plass på en Stortingsliste er det en stor fordel å ha et lokalpolitisk verv. Det er videre gunstig for Venstrefamilien som sådan å ha en sentral politiker som også kan profilere seg som lokalpolitiker.
Og ikke minst, Anne er en svært dyktig dame, og det vil utgjøre et betydelig tap for kommunestyret i Arendal å ikke lenger ha henne i sine rekker.
Når politikk teller mer enn posisjoner...
På onsdag hadde jeg gleden av å være delegat på Akershus Venstre sitt nominasjonsmøte, for Vestby Venstre. Her ble blant annet kjendisadvokaten Abid Raja etter litt om og men nominert på tredjeplassen uten motkandidat.
Personlig var jeg imidlertid til stede primært for å gi min støtte til internasjonal leder i Unge Venstre, Boye Bjerkholt, som er Akershus Venstres ungdomskandidat til fylkestinget. Jeg hadde gått med på å foreslå og holde støttetale for ham til fjerdeplassen på lista, ettersom Akershus UV ikke var helt fornøyde med å ha ham innstilt på 6. plass. Han ble satt opp mot den godt voksne næringslivsmannen Tor Olav Steine fra Bærum.
Under debatten om kandidater, rett før mitt innlegg, var det imidlertid en middelaldrende dame fra et lokallag som jeg ikke kjente fra før som med en forholdsvis spiss stemme sa at hun hadde hørt noe om Unge Venstre i media som hadde gjort henne noe bekymret, og ville derfor gjerne vite noe om kandidaten fra Unge Venstre sitt syn på hasj og polygami?
Boye fikk da ordet før meg, og gikk opp for å holde sitt innlegg. Han sa først noe om narkotika, hvor han målbar det som faktisk er Unge Venstres linje på en god måte; Ikke legalisering, men hjelp fremfor straff til de narkomane.
Deretter holdt han imidlertid et langt og ideologisk velfundert innlegg, hvor han kom med både ideologiske og pragmatiske argumenter til forsvar for en endring i ekteskapsloven som tillater polygami (se egen artikkel om dette).
Det er da du VET at politikk og prinsipper er viktigere enn posisjoner for kandidaten.
Noe senere kunne da også Per-Aage Pleym Christensen, leder for tellekorpset, meddele at "Det er avgitt 55 stemmer, 14 på Boye Bjerkholt og 41 på Tor Olav Steine.", hvorpå møteledelsen kunne konstatere at sistnevnte var valgt med et forholdsvis klart flertall. Men Boye fikk nå i hvert fall frem sitt syn på polygami, og det er jo alltids noe.
Pleym skriver forøvrig om nominasjonen her.
Ny ekteskapslovgivning?
Reaksjonene som vel egentlig oppsummerer folkemeningen ganske bra, er at Unge Venstre må være enten 1) Dumme, 2) Onde, 3) Syke, syke mennesker, eller 4) både 1), 2) og 3). For oss som har fulgt ungdomspartiet temmelig tett i lang tid, og kjenner folka godt nok til å vite at ingen av de overnevnte betegnelser er umiddelbart treffende, fortoner imidlertid ikke dette seg som en tilfredsstillende løsning. Og da har det en klar fordel når Unge Venstre kommer med slike standpunkter; Det får oss til å tenke over temaet. Og det er sjelden skadelig.
Personlig var jeg til stede på Landsmøtet, og stemte også mot forslaget. Imidlertid reiser det noen problemstillinger med hensyn til hva ekteskapet er, og hva det skal være. Det kan både defineres som en juridisk bindende avtale mellom to personer om hvordan de skal organisere et samliv seg imellom, og/eller en religiøs handling som binder to mennesker sammen for deres levetid, og forplikter dem til å leve sammen i gode og onde dager. Personlig mener jeg at det er begge deler. Imidlertid er det også et viktig religiøst prinsipp at man skal gi Gud det som Guds er, og keiseren (i vårt tilfelle: Staten) det som keiserens er.
Venstre har i sitt program gitt uttrykk for at dette bør skilles, ved at ekteskap som juridisk avtale skal måtte inngås i offentlig kontor, mens den religiøse delen bør ordnes av det enkelte trossamfunn. Jeg har tidligere vært kritisk til dette forslaget, men kommet frem til at det er fornuftig å skille det religiøse fra det rettslige/avtalemessige.
I våre dager består samfunnet av et mangfold av både verdier, samfunnssyn og levemåter. For de absolutt aller fleste vil den rette måten å organisere et samliv på være at man er to personer i det, og dette representerer i større eller mindre grad en felles husstand, felles økonomi, ramme om seksuallivet, arena for fødsel og oppdragelse av barn, og en del annet. Noen velger å etablere dette gjennom å inngå ekteskap, andre gjennom bare å leve sammen, mens noen ikke gis anledning til å inngå ekteskap, f.eks. fordi de har samme kjønn. Da kan de imidlertid inngå partnerskap, som har mange av de samme rettslige implikasjoner.
Det er imidlertid fullt ut tenkelig at noen individer ønsker å regulere samlivet sitt slik at de er flere enn to i det, f.eks. to kvinner og en mann eller omvendt. Dette er imidlertid ikke forbudt etter dagens lovgivning, men det er umulig å inngå den standardkontrakten som et ekteskap er. Dette kan gi dårligere rettssikkerhet, men på den annen side er det heller ikke en offentlig oppgave å sørge for standardkontrakter for alle slags forhold og situasjoner. Hvis Unge Venstre mener det som blir sagt om at det ikke er statens oppgave å blande seg inn i hvordan folk regulerer sine samboerforhold, bør de også være enig i dette.
Når det gjelder ekteskapets religiøse bit, vil dette ikke være noe som på noen måte er lovregulert etter Venstres forslag, slik at de aller fleste trossamfunn ikke vil vie noen som tidligere er blitt viet til noen andre, men de som har lyst til å gjøre det vil på ingen måte kunne hindres i dette.
Konklusjonen blir etter dette at jeg ikke er enig med Unge Venstre i at ekteskapsloven bør gjøres nøytral i forhold til antall. Imidlertid vil man med Venstres forslag gjøre ekteskapets borgerlige del til det det er, nemlig en standardkontrakt, og de som ønsker å inngå ekteskap med flere kan gjøre dette gjennom en regulær individuelt fremforhandlet avtale mellom de impliserte parter. Og deretter få sitt trossamfunns velsignelse for dette, dersom det tillater slikt.
I praksis vil i grunnen dette innebære at ekteskapet som institusjon avskaffes og erstattes med kontraktsinngåelser. Og heldigvis vil en slik politikk neppe tre i kraft før sommeren 2008. ;-)
Narkotikapolitisk innlegg fra Joar R. Rasmussen
Dette innlegget er skrevet på UVs intranettsider, og jep håper forfatteren tilgir meg en uautorisert gjengivelse. Jeg ville ha linket, hvis det hadde vært på et åpent forum.
"
---
Først en liten betraktning:
Det som aldri slutter å forundre meg er den frykten som finnes i folk. Frykt for noe nytt og ukjent. Den gjengse nordmann, og også Odd ser det ut til, tenker ting som at "Vi vet hva slags rusmønster vi har, men ikke hva vi vil få." Man foretrekker det trygge, eller hvertfall det kjente utrygge - alkohol - fremfor noe man ikke helt vet hva er, og som man kanskje ikke helt skjønner vitsen med. Det er menneskelig å utvise ryggmargskonservatisme - hvorfor risikere å rokke ved den skjørt balanserte tryggheten vi lever i? På mange måter er det de samme menneskelige mekanismene som ligger bak muslimfrykt og frykt for rusmidler - frykten for uberegnelighet og ustabilitet. Hva vil skje med samfunnet hvis det blir muslimsk flertall? Hva vil skje med samfunnet hvis alle røyker hasj hele tiden?
Begge disse fryktene er selvfølgelig groteskt overdrevet. Det finnes ingen holdepunkter for at muslimer vil ta over Norge og innføre sharialovgivning - det er det bare paranoide FrPere i brune skjorter som tror. Det er heller ingen fare for at nordmenn skal sette seg på ræva og røyke hasj hele tida og ikke gidde å gå på jobb, men dét er det sjokkerende mange som tror vil skje hvis vi skulle slutte å straffe folk for røyking.....
Så til argumentasjonen:
Hvis man ser litt på statistikk og sammenligner hvor mye cannabisrøyking det er i et samfunn med hvor hardt det straffes, finner man ingen sammenheng. Det viser seg at det er kulturelle og samfunnsmessige forhold som avgjør rusbruksmønsteret i et samfunn. For eksempel røykes det over dobbelt så mye i USA som i Norge, til tross for at man der borte har ekstremt strenge straffer for selv små overtredelser. I Sør-Afrika røykes det ekstremt mye blant den svarte befolkningen og en god del blant den hvite til tross for at det er straffbart. Disse landene er både befolkningsmessig og kulturelt veldig forskjellige fra Norge. Det er derimot ikke Nederland - demografisk, historisk og samfunnsmessig er landet ikke så veldig forskjellig fra vårt. Alle kjenner vel til at man i Nederland har hatt fri cannabis siden tidlig 70-tall. Følger man den norske debatten skulle man tro at dette ville ha resultert i en enorm utbredelse av narkotika. Men så enkel er virkeligheten selvsagt ikke. Spør man befolkningen over 15 år om de
har røyka jazztobakk siste måneden, så er det ca. samme andel som svarer "JA" i Norge og i Nederland.
Dette tilsier at legalisering ikke vil føre til vesentlig økt bruk eller økte skadevirkninger.
Derimot er forbudet til stor skade for både enkeltidivider og samfunnet som helhet. Både brukere av cannabis og resten av samfunnet lider under krigen mot narkotika. For det er en regelrett krig, og i en krig er det alltid ofre på begge sider.
Noen eksempler:
*Mange enkeltmennesker får i stor grad forstyrret, og kanskje ødelagt, sine liv på grunn av forbudet:
- Det er tilfeller der foreldre som har fått opprettet tilsynssak hos barnevernet bare fordi de har fortalt psykologen sin at de tar en joint i ny og ne. Dette er altså alvorlig nok til å bryte taushetsplikten for.
- Har du uflaks og blir stoppet av politiet med litt mer enn en joint på deg, kan det godt hende du ender opp med å tilbringe natta på glattcelle og ikke kommer deg på jobb dagen etter - med potensielt store konsekvenser.
- Jeg kan vise til tilfeller der folk har fått ransaket sin leilighet i timesvis, blitt tvunget med på urinprøve og ubehagelige avhør på bakgrunn av vitneutsagn om ett enkelt tilfelle av bruk av hasj.
*Samfunnet bruker enorme ressurser på å etterforske, påtale og straffe narkotikaforbrytere:
- Minst en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler sitter for narkotikaforbrytelser, mange flere hvis man regner alle relaterte saker. Det er bare i saker som gjelder drap og såkalt grove narkotikaforbrytelser
at samfunnet tar i bruk sin strengeste strafferamme: 21 års fengsel.
- Anslagsvis 30-40% av politiets etterforskningsressurser går med til narkotikaforbrytelser. I den forbindelse kan det nevnes at det bare er i saker som gjelder drap, rikets sikkerhet eller narkotika det kan brukes (meget arbeidskrevende) telefonavlytting/kommunikasjonsontroll. Dette samtidig som "lommemannen" ikke har blitt tatt etter å forgrepet seg på 91 barn, politiet rutinemessig henlegger tyverisaker, og en mor jeg kjenner ligger og blør ihjel etter å ha blitt knivstukket i magen av den voldelige kjæresten. Politiet brukte 90 minutter på å komme til åstedet (til sammenligning brukte ambulansen brukte 30 min, men det hjalp lite siden personellet ikke kunne gå inn i huset før politiet kom.) Var det noe vi lærte etter NOKAS, var det at de skyldige blir tatt hvis politiet bruker nok ressurser.
*Svart økonomi skader samfunnet og narkotikaomsetning finansierer annen alvorlig kriminalitet:
- Det omsettes narkotika for milliarder av kroner i Norge. Dette er den største svarte økonomien i Norge, og sammen med våpen og menneskehandel de største i verden.
- Narkotikaomsetning er den enkleste måten å skaffe startkapital til alvorligere forbrytelser: Både startkapital og utbytte etter NOKAS kom fra, og ble investert i, narkotika. I de siste dagers antiterroraksjoner ble det beslaglagt 34 cannabisplanter og utstyr for dyrking i industriell skala. De mistenkte hadde store pengebeløp som ikke var tjent på lovlig vis.
- Milliarder av kroner som skulle havnet i statskassa og tjent felleskapet, havner i stedet hos organiserte kriminelle og terrorister.
- Siden det er hevet over enhver tvil at etterspørselen er stor og stigende og umulig å bli kvitt - det eneste man oppnår ved strengere straffer og flere tollere er en liten økning i pris. Denne prisøkningen materialiserer seg imidlertid ikke, fordi volumet øker hvert eneste år. Hasjprisene på detaljistnivå har ligget konstant, det vil si ikke indeksjustert, siden 1980 - det betyr en enorm nedgang i pris. Det er altså ingen annen måte å fjerne den svarte økonomien på enn å gjøre den hvit, legal og skattbar.
Det burde altså ikke være noen som helst tvil om at der er på tide å endre kurs; bli kvitt en politikk som er skadelig for samfunnet som helhet og enkeltmenneskene som utgjør det.
Epilog/utdyping av motivasjon:
Målet mitt, som jeg mener også burde være Unge Venstres, er absolutt ikke at alle skal røyke hasj. Målet mitt er simeplthen at de som velger å gjøre det skal få være i fred. Fordi jeg prinsipielt er for råderett over egen kropp og eget sinn, fordi forbud ikke bidrar til å oppnå samfunnets mål om å begrense rusrelaterte skader og fordi jeg tror et mer avslappet forhold til rus vil gjøre Norge til et bedre sted å være.
Hva mener jeg egentlig om legalisering av narkotika?
Til spørsmålet finnes det , slik jeg har skjønt det, fire alternative tenkemåter i Unge Venstre. I det videre vil jeg vurdere hvilket av de fire standpunktene jeg mener at har mest for seg.
1. Den restriktive. Man mener at narkotika, også hasj, er galt og et alvorlig samfunnsproblem, og absolutt ikke noe som bør legaliseres. Denne linjen har jeg tradisjonelt ligget på.
2. Den pragmatiske. Man ser ærlig talt ikke de veldig gode grunnene til ikke å legalisere hasj, ettersom det ikke er veldig skadelig og folk bør få gjøre som de vil, men mener at Unge Venstre vil fremstå som useriøse, gi et dårlig inntrykk og virke frastøtende dersom organisasjonen går inn for legalisering, og er derfor mot det. Denne linjen nevnte jeg at Celine Mowinckel forsvarte i 2002, og personlig tror jeg nok også at en del av dagens flertall som er mot legalisering er i denne fløyen.
3. Den hasjliberale. Man mener at hasj ikke er spesielt farlig, ser ingen god grunn til å forby det, ønsker å fjerne et illegalt marked, og mener at det kan legaliseres og normaliseres etter nederlandsk modell. Denne fløyen har tradisjonelt stått forholdsvis sterkt på landsmøtet, men aldri hentet flertall.
4. Den prinsipielt liberale. Man mener at narkotika kan nok være farlig, men at det illegale markedet bør fjernes, samtidig som det ikke finnes tilstrekkelig begrunnelse til å begrense individets frihet på dette området til å innta de midler de selv ønsker så lenge de velger det selv. Denne linjen har blitt drøftet på en del Landsmøter, men har aldri fått større oppslutning.
Personlig mener jeg i hvert fall at linje 2 har heller lite for seg. Det finnes overhodet ingen grunn til at ikke et ungdomsparti skal kunne stå for det de mener, selv om det er kontroversielt. Og en organisasjon som sier noe, men i realiteten mener noe helt annet, har i mine øyne heller lite integritet.
De to legaliseringslinjene, for legalisering av alt, eller kun hasj og cannabisstoffer, er sterkt forskjellige. Den ene er ekstremt prinsipiell, og tilsier at det eneste som bør forbys er det som gjør direkte inngrep i andre individers frihet og rettigheter. Etter min mening er dette ressonnementet for enkelt. Ingen bør påstå at en person som inntar dødelig gift i den hensikt å få seg en rus ikke vil være en plage for sine omgivelser, dersom man er ruset og kan bli aggressiv, eller ikke makter å gjøre en jobb, fullføre et ressonnement, eller gjøre nytte for seg på andre måter. Et premiss om at omfattende narkotikabruk ikke skader andre enn brukeren selv er dermed i mine øyne så sterkt forenklet at det er uriktig. For at det skal medføre riktighet må man i hvert fall som et minstekrav forutsette at disse individene ikke skal ha noen rett til sosiale ytelser o.l., og det mener i hvert fall ikke jeg, for å si det slik.
Til denne argumentasjonen kan det innvendes at også "lovlige" ting som alkoholmisbruk, usunn mat, kjederøyking, gambling mv. medfører at individene vil kunne bli en byrde for andre. Til dette kan det nok kun svares at sånn er det, og at det er et samfunnsansvar å sette en grense mellom det som skal forbys og det som det kun skal advares mot. Som liberaler mener man selvsagt at terskelen for forbud skal være høy, men rent prinsipielt er det intet til hinder for å mene at en del tunge narkotiske stoffer er noe som kan forbys. På denne måten har jeg eliminert linje 4.
Linje 3 har i utgangspunktet mye for seg. Personlig har jeg aldri prøvd verken hasj, marihuana eller andre cannabisstoffer, men jeg kjenner mange som bruker det i ny og ne, uten at jeg ser på dem som kriminelle for det. De kan begrunne det enten i at de ønsker en rus, og ser på denne som mer hensiktsmessig enn alkohol, eller at de ønsker å slappe av med noe. Det argumenteres også med at det gir smertelindring.
Imidlertid; Forbud og restriksjoner på ting, som jeg konkluderte over med at var prinsipielt forsvarlig også fra et liberalt standpunkt, lages ikke for de som takler tingene aldeles utmerket. Begrunnelsen for å forby cannabisstoffer må i hovedtrekk være at det tross alt er stoffer som for mange kan medføre en fare, selv om de fleste takler det greit, i likhet med alkohol. Et forbud kan således sies å være solidarisk i forhold til unge og andre som risikerer å få et uheldig forhold til rusmidler dersom dette tillates. Videre er det en realitet at landet pr. i dag på mange områder har et omfattende rusproblem, og da fremstår det som forholdsvis uansvarlig å gå inn for å tillate enda flere rusmidler.
Mot dette kan det innvendes at dersom disse stoffene legaliseres, kan de fås inn i ordnede former, man påser at det som finnes er ordentlig, og det selges kun i godkjente forretninger, en form for pol, serveringssteder e.l. Samtidig vil det på denne måten kunne markere et klarere skille mellom lettere narkotiske stoffer, f.eks. cannabisstoffer, og hardere stoffer, som i stor grad brukes til selvmedisinering. Et problem med dette vil imidlertid være hvor grensen mellom det legale og det kriminelle skal settes, og hva som bør falle innenfor og utenfor. Min konklusjon pr. i dag vil alt i alt fortsatt være at det har mye for seg å la denne grensen være mellom brennevin og cannabis.
Min konklusjon blir etter dette at jeg personlig fortsatt mener at Unge Venstre bør si nei til legalisering av narkotika, herunder også hasj/cannabisstoffer. Imidlertid mener jeg at det er fullt forsvarlig om vi som en radikal og - vel - noe uvøren organisasjon, velger å ta et mer nytt og radikalt standpunkt her,og tillater visse narkotiske stoffer. Å tillate alle stoffer, ut fra en prinsipiell liberalistisk holdning, mener jeg imidlertid at vil kreve en betydelig ideologisk kursendring for hva angår samfunnets ansvar for individet og vice versa.
For ordens skyld presiserer jeg at jeg fortsatt mener at tunge narkomane bør kunne tilbys medisinsk heroin som en del av en helhetlig behandling. Jeg er også tilhenger av at cannabis i gitte situasjoner bør kunne anvendes som smertelindring, som et mindre farlig og giftig alternativ til sterke smertestillende.
Imidlertid bør det i så fall være på resept, og ikke selges fritt.
Tiden inne for standpunktskifte?
I dette innlegget vil jeg se litt på den historiske bakgrunnen for Unge Venstres nåværende standpunkt, og vurdere om vi kommer til å snu når punktprogrammet skal behandles nå i oktober. Historikken vil være preget av mitt eget ståsted, som mangeårig medlem av Hordaland Unge Venstre, og pragmatisk motstander av legalisering (mer om meninger, standpunkt og mulige konklusjoner i spørsmålet kommer i en senere artikkel).
I behandlingen av Unge Venstres program i 1996 ble for første gang begrepet "avkriminalisering" brukt i programmet, noe som gav en del oppmerksomhet. Unge Venstre ble beskyldt for å være narkoliberalister, og ha et ønske om å legalisere alt som legaliseres kunne. Antagelig var det også et mindretall som ville dette, men de fikk heller dårlig gjennomslag for sin linje. Imidlertid fikk UV en del medieoppmerksomhet for standpunktet.
I valgkampen i 1997 hadde AUF utpekt Unge Venstre som en sentral motstander, ettersom Venstre den gangen hadde betydelig appell blant unge velgere og de innså at et Venstre over sperregrensen ville innebære en ny regjering. Da var det selvsagt naturlig å gå ut i media og si at UV ville legalisere narkotika, ikke tok ansvar for de narkomane, og den slags ræl. Resultatet ble at narkotikapolitikk ble en av valgkampens snakkiser blant ungdomspartiene, sammen med medlemsjuks og slikt. I Hordaland ble det slått opp i Bergensavisen, byens tabloidavis, at det var "Narko-strid mellom ungdomspartiene", med et skummelt bilde av daværende UV-leder Anders Skoglund...og UVs tillitsvalgte måtte bruke en god del tid på å forklare standpunktet.
I 1998, tidlig på året, fikk lederen i Sogn og Fjordane UV store oppslag for å stå med noe som lignet en fet joint (men visstnok bare var en rullings...) i BT, og si at hasj ikke var særlig skadelig. Dagen etter gikk diverse tillitsvalgte i UV, blant annet leder i Hordaland UV, Frode Hervik, ut i media for å moderere standpunktet. Noe senere holdt HUV et folkemøte om politikken, som resulterte i at Henning Warloe, nåværende byrådsleder for Høyre, skrev en kronikk i alle Vestlandets aviser som het "Unge Venstre på ville veier"...
På landsmøtet ble standpunktet konsolidert, og det ble klargjort at avkriminalisering kun innebar at man ikke ville straffe narkomane og andre som var i besittelse av brukerdoser.
I 2000 fikk Unge Venstre nytt prinsipprogram, hvor de fremsynte menneskene i komitéen tok ordet "avkriminalisering" ut av programmet. Standpunktet ble imidlertid stående, samtidig som man debatterte legalisering.
I 2002 mottok Venstres justisminister Odd Einar Dørum straffelovutvalgets innstilling, og det første han sa da han fikk den var "Det blir ikke aktuelt å avkriminalisere narkotika". Imidlertid gikk han omtrent samtidig ut i forhold til politiet og sa at han ikke så det som en politioppgave å forfølge slitne narkomane i besittelse av brukerdoser. Enkelte vil si at han her var forholdsvis inkonsekvent, ettersom det var akkurat det enkelte av oss hadde lagt i begrepet avkriminalisering av narkotika. Hasj forble imidlertid kriminelt, på alle måter.
Samme år behandlet Unge Venstre prinsipprogrammet på nytt, og hadde en god debatt om legaliseringsspørsmålet. Et innlegg som bør bli husket er daværende sentralstyremedlem Celine Mowinckel, som gikk på talerstolen og sa at hun var for legalisering av hasj, men like fullt oppfordret alle å stemme ned forslaget, med den begrunnelse at Unge Venstre hadde fått betydelig gjennomslag for sin avkriminaliseringslinje, og også hadde godt gehør for den politikken, men hvis vi vedtok å gå inn for legalisering ville alt dette arbeidet falle i grus, ettersom det var den eneste politikken vi da ville bli husket for. På samme landsmøte holdt både Lars Sponheim og daværende KrFU-leder Per Steinar Osmunnes hilsningstaler hvor de sterkt advarte mot å gå inn for legalisering. Disse fikk viljen sin, etter en interessant votering, hvor et forslag om legalisering fra Hordaland UV, levert av tidligere leder Frode Hervik, ble votert over to ganger og erklært vedtatt, før man ved tredje gangs votering fikk folk til å skjønne hva man stemte over, og forslaget viste seg å falle. Sentralstyrets innstilling var legalisering.
I 2004 leverte også flere uavhengige fløyer forslag om legalisering av hasj, evt. alle narkotiske stoffer, uten å få flertall for dette. Det ble her tatt ut to separate dissenser, men ingen av dem var i nærheten av flertall. Tvert imot ble det vedtatt en setning som sa "Unge Venstre er mot legalisering av narkotika"...og dette har vært linjen siden, men man har vært såpass vage at det nok fortsatt finnes folk som antar at organisasjonen mener det motsatte.
Og nå? Tja, i mellomtiden er organisasjonen blitt større og mer robust. I mine øyne er det imidlertid mye som tyder på at det er stadig færre som argumenterer godt og prinsipielt mot legalisering av narkotiske stoffer, mens de som er på en klar og liberalistisk linje her synes å ha god oppslutning om sine prinsipielle vurderinger. Samtidig kan det til en viss grad se ut til at denne linjen er mer gutert i samfunnet, og, vel, Venstre er ikke lenger i regjering med KrF.
Også tidligere har imidlertid Sentralstyret vært i utakt med organisasjonen i liberalistisk retning, både på dette området og andre. Kort sagt er nok intet avgjort her, men det er verdt å følge med på...
Skoledebattene er i gang...
Med meg på Lønborg hadde jeg Unge Venstres kamera-mann Raymond Kristiansen, som her har filmet innledningen min. Legg også merke til at nestlederen i Hordaland AUF driver aktiv lytting...;-)
Lars-Henrik i telefonen
Når jeg tenker på Åslaug vil jeg ikke...
Vel, i dag åpnet altså Hordaland Unge Venstre sin valgkamp, sent men godt. Grunnet jobb klarte jeg dessverre ikke å møte opp, men de klarte seg utmerket uten meg.
Her ble også en Viva Sponheim-rap lansert, og enkelte mener at denne hetser Åslaug Haga, som på sin side mener at dette forsøpler valgkampen. I hvilken utstrekning noe så skittent kan forsøples kan jo alltids diskuteres, men det kan vi spare til senere.
Det må nok innrømmes at det er mye annet jeg heller vil profilere Unge Venstre med; Internasjonal rettferdighet, personvern, ideologi, menneskeretter eller andre ting. Samtidig må det vel understrekes at dette også er en måte å gjøre valgkampen litt mer livlig, og illustrere at det ikke alltid er nødvendig å ta seg selv så seriøst. Lars-Henrik Michelsen, lederen vår, må tåle en del pes på sin blogg, men får en viss støtte av lederen i Unge Høyre.
Nå er vi i hvert fall i gang, og jeg satser på en festlig valgkamp!
Kan vel forøvrig tilføye at de assosiasjoner rappegruppen ikke får når de ser Åslaug Haga, får ikke jeg for Lars Sponheim heller...;-)
Vi er i gang!
På onsdag skal Unge Venstre ha valgkampkickoff, og i denne forbindelse skal vi selvsagt også ha et arrangement her i Hordaland. Imidlertid har vi allerede iverksatt valgkampen her, og mer skal skje.
Raymond har på sine bloggsider linket til dagens aksjon på Lost Weekend, hvor vi delte ut løpesedler, dvs. postkort, med Lars Sponheim på.
I går satt jeg alene på Venstre-kontoret om ettermiddagen, og lagde der en liten videosnutt med noen betraktninger om presseoppslag de siste dagene.
Jeg er fortsatt relativt fersk med slik videobruk, men det går nå an å se på...
Litt video også....
Min venn og partifelle Raymond M. Kristiansen, som også er en slags guru på disse sidene var i dag i godt humør på kontoret over å ha funnet et glimrende verktøy for videopublisering. Jeg må innrømme at jeg personlig har moderat med peiling på slikt, men dette så faktisk så lett og greit ut at selv jeg kan klare det.
Her kommer man inn på en videosnutt som Raymond og jeg tok opp fra V- kontoret i dag. Forhåpentligvis blir dette den første i en rekke.
Nå gjenstår det bare at jeg lærer meg hvordan slikt evt. kan legges ut på HUVs hjemmesider, så blir det virkelig bra...
Spilleautomater og slikt..
På førstesiden i dagens Dagblad høster Venstre og Unge Venstre en viss kritikk for å sko seg på spilleautomater, og dermed indirekte visstnok fremme spillegalskap. Dessverre er ikke Dagbladets artikkel på nett, men VG og Ukeavisen ledelse skriver også noen ord om det.
Naturligvis ønsker Dagbladet(som ønsker rødgrønn regjering) å henge oss ut som dobbeltmoralister, dersom dette er mulig. Det kan jo være litt festlig for en avis som bl.a. har reklame for prostitusjon i sine spalter. Dette er heller ikke noe særlig til nyhet, ettersom disse pengene har vært tjent av Oslo Venstre og OUV i svært lang tid. Imidlertid bør det her drøftes hvorvidt dette er legitme og etisk forsvarlige penger for de aktuelle organer i Venstre og Unge Venstre.
Min innfallsvinkel: Unge Venstre er ikke tilhengere av å forby spilleautomater. Vi kan ut fra sosialliberale prinsipper godta å regulere det, såfremt det kan dokumenteres at det kan være et problem for enkeltindivider, noe jeg antar er vel dokumentert.
Et annet spørsmål er imidlertid om det vi gjør er å tjene penger på andres ulykke, og det således er noe vi bør holde oss for god til, selv om det er lovlig. Samme prinsipp som at vi ikke vil sette Oljefondet i tobakksaksjer(eller selv investere i disse), selv om tobakk er en helt lovlig vare.
Mitt svar på dette er; Spilleautomatene er der. Hvordan de skal reguleres er et politisk spørsmål. Imidlertid, så lenge de er der, er det rimelig at ideelle organisasjoner skal få sin del av inntektene.
Dette bidrar til kulturen og samfunnslivet. At ikke vi skal kunne ta imot vår del av dette bidraget, er det ingen god begrunnelse til. Det store flertallet av de som spiller på Spilleautomatene er ikke avhengige, og mange av dem har også en innfallsvinkel om at man ikke vinner, men støtter i hvert fall opp om kulturliv og gode formål. Da er det ikke noe galt i at vi også kan få av disse pengene - vi er et like godt formål som mange andre, i hvert fall i egne øyne.
Imidlertid bør vi også se at som samfunnsbevisste mennesker er det ikke uproblematisk rent etisk å tjene penger på dette. Kanskje bør sentralstyret foreta en vurdering av det etiske i forbindelse med dette.
Et annet aspekt i denne forbindelse er at de aktuelle automatene står i lokaler med 18-årsgrense, som aktivt må oppsøkes av de som ønsker å spille. Dette er vel omtrent i tråd med den politikken Venstre ønsker når det gjelder spilleautomater; Ikke noe forbud, men restriksjoner og særskilt vern av mindreårige.
Ut fra dette er min forholdsvis klare konklusjon at disse spilleautomatene som Oslo Venstre driver med er fullstendig etisk uproblematiske. Imidlertid har jeg stor respekt for at enkelte ikke nødvendigvis deler denne oppfatningen.