Dagens gullkorn
"Ingen er tjent med en offentlig debatt rundt skattespørsmålene. Det skaper bare uro".
Sitat Marianne Aasen Agdestein, representant i finanskomitéen for Arbeiderpartiet.
Ja, i det partiet er vel som hovedregel offentlig debatt en uting...? Velgerne, Stortinget og andre forstyrrende elementer kunne jo komme til å blande seg...
Mer om saken hos Boye Bjerkholt her.
Sitat Marianne Aasen Agdestein, representant i finanskomitéen for Arbeiderpartiet.
Ja, i det partiet er vel som hovedregel offentlig debatt en uting...? Velgerne, Stortinget og andre forstyrrende elementer kunne jo komme til å blande seg...
Mer om saken hos Boye Bjerkholt her.
Forslag til offisielle betegnelser på parti-størrelser!
I det siste har jeg sett folk som omtaler sitt parti eller andres partier som "store", "små", "mellomstore", "bittesmå" eller noe helt annet. Enkelte bruker også meningsmålinger som avgjørende for hvor stort de mener at det parti er. Mener også å ha lest en Frp-er som sa at Høyre måtte ta innover seg at Frp er et stort parti nå, mens H er lite. Det er feil, de er begge mellomstore. For å unngå misforståelser i fremtiden, her er den offisielle målingen av partistørrelser, laget av meg.
85-> DOMINERENDE. Partiet har flertall, kan regjere alene og stort sett gjøre som de vil. Ap i perioden 1945-1961, V i perioder rundt 1884 og 1914. Kriteriet er her at partiet har rent flertall, slik at man tidligere kunne være det med et lavere tall.
51-84: STORE. Partiet kan dominere en koalisjon, evt. regjere alene. Ap pr. i dag, samt i perioden 1961-2001. Høyre har også på sitt største i nyere tid (1981-85) falt inn i denne kategorien, og Frp er det visstnok på en del meningsmålinger nå.
21-50: MELLOMSTORE. Vil ofte være seniorpartnere i koalisjonsregjeringer, kan imidlertid også være juniorpartnere dersom det er et annet større mellomstort parti med (KrF i forrige regjering). Pr. i dag er det kun H og Frp som faller inn i denne kategorien, mens det i forrige periode var hele 5 av 8 representerte partier.
6-20: SMÅ. Vil måtte satse på å bli juniorpartnere i koalisjonsregjeringer for å få innflytelse. Har klart sperregrensen, men ikke nødvendigvis så mye mer. I forrige periode var det kun Sp som falt i denne kategorien, mens det i dagens Storting er hele 4 av 7 partier.
1-5: MINIPARTIER. Partier under sperregrensen, som likevel har klart å bli representert på Stortinget grunnet god representasjon i enkelte fylker. Vil som regel bli ignorert/sett ned på, men kan likevel få stor innflytelse som vippepartier (SF 1961-65, Frp 1985-89), eller hvis andre partier vil ha dem med i regjering, som Venstre i forrige periode.
Statistikken fra 1945 til i dag finnes her, men tar imot med takk hvis noen har statistikk på området fra 1884-1940.
85-> DOMINERENDE. Partiet har flertall, kan regjere alene og stort sett gjøre som de vil. Ap i perioden 1945-1961, V i perioder rundt 1884 og 1914. Kriteriet er her at partiet har rent flertall, slik at man tidligere kunne være det med et lavere tall.
51-84: STORE. Partiet kan dominere en koalisjon, evt. regjere alene. Ap pr. i dag, samt i perioden 1961-2001. Høyre har også på sitt største i nyere tid (1981-85) falt inn i denne kategorien, og Frp er det visstnok på en del meningsmålinger nå.
21-50: MELLOMSTORE. Vil ofte være seniorpartnere i koalisjonsregjeringer, kan imidlertid også være juniorpartnere dersom det er et annet større mellomstort parti med (KrF i forrige regjering). Pr. i dag er det kun H og Frp som faller inn i denne kategorien, mens det i forrige periode var hele 5 av 8 representerte partier.
6-20: SMÅ. Vil måtte satse på å bli juniorpartnere i koalisjonsregjeringer for å få innflytelse. Har klart sperregrensen, men ikke nødvendigvis så mye mer. I forrige periode var det kun Sp som falt i denne kategorien, mens det i dagens Storting er hele 4 av 7 partier.
1-5: MINIPARTIER. Partier under sperregrensen, som likevel har klart å bli representert på Stortinget grunnet god representasjon i enkelte fylker. Vil som regel bli ignorert/sett ned på, men kan likevel få stor innflytelse som vippepartier (SF 1961-65, Frp 1985-89), eller hvis andre partier vil ha dem med i regjering, som Venstre i forrige periode.
Statistikken fra 1945 til i dag finnes her, men tar imot med takk hvis noen har statistikk på området fra 1884-1940.
Niqab og slikt
På Unge Venstres neste LS skal de visstnok diskutere niqab, med utgangspunkt i forbudet som er ilagt mot dette plagget i Osloskolen. Sentralstyremedlem Boye Bjerkholt målbærer den prinsipielle motstanden mot forbud, mens landsstyremedlem Jonas Eilertsen vil la dette være opp til den enkelte skole.
Niqab er altså et ansiktsslør som skjuler mesteparten av fjeset, men ikke øynene, og enkelte religioner eller kulturelle tradisjoner påbyr altså kvinner over en viss alder (12-13 år?) å ha på seg dette utstyret. I Norge er ikke påbudslinjen kommet særlig langt, men en del kvinner foretrekker altså, som regel i samråd med foreldre eller ektemann, å ha på seg dette plagget. Det kan det være mange grunner til; religiøse, kulturelle eller pragmatiske (ingen vet om damen har sminket seg skikkelig, ordnet håret, har vakre tenner, pene bryst, etc.). Spørsmålet er altså om det skal være mulig å forby det i skolen.
Slik jeg har forstått debatten finnes det fire hovedretninger:
1. Niqab er en uting som bør forbys, og i hvert fall ikke tillates å ha i skolen. Så vidt jeg har skjønt er dette den franske regjeringens linje.
2. Niqab virker negativt på skolehverdagen i kommunene, og derfor bør den enkelte kommune som skoleeier kunne forby dette i skolen. I samsvar med Utdanningsdirektoratet.
3. For enkelte lærere vil det kunne være vanskelig å undervise elever de ikke ser hele fjeset på, slik at lærerne/skolene bør kunne gis mulighet til å nekte elevene å bruke plagget. Jonas Eilertsen-linjen.
4. Å ha på seg niqab er en del av religions- og ytringsfriheten, slik at elevene må ha en selvsagt rett til å ha på seg plagget, også på skolen. Boye Bjerkholts prinsipielle ståsted.
Jeg vil gjerne starte med å rydde opp i noe vissvass Eilertsen serverer; etter min mening er det ikke noe grunnlag for å si at dette plagget er kvinneundertrykkende, i hvert fall ikke i større grad enn f.eks. trange topper som viser frem både dette og hint. Så lenge kvinnen selv velger plagget, er det ikke grunn til å si at det er undertrykkende, og som liberalere går vi som utgangspunkt ut fra at det er kvinnens eget valg.
Personlig mener jeg som tidligere sagt at ytringsfriheten er en absolutt frihet, som det offentlige i utgangspunktet ikke har lov til å begrense. Imidlertid er det heller ikke tvil om at ytringsfriheten ikke verner retten til å bråke i et klasserom, eller være oppkjeftig mot læreren i timen.
Videre bør det være en grunnleggende liberal frihet å kle seg som man vil. Dette er jeg selvsagt også enig i, og derfor en sterk og prinsipiell motstander av skoleuniform, det må jo være noe av det største vissvasset som er foreslått. Det er imidlertid hevet over tvil at denne friheten ikke innebærer en rett til å gå naken på skolen, så den har også sine klare begrensninger.
Aberet med niqab er nettopp det at man ikke ser særlig godt hvem som befinner seg under denne. For en lærer som kjenner elevene godt går jeg ut fra at dette normalt ikke byr på noe større problem, mens det kan være vanskeligere for en vikar eller lærer med et mer perifert forhold til elevene sine. Jeg har selv hatt gleden av å jobbe som lærervikar, og vet at den jobben er 98% kommunikasjon med elevene, noe som for enkelte kan vanskeliggjøres av en niqab som skjuler ansiktet. Da jeg gikk på skolen, var det en lærer som nektet elevene å ha på seg caps (eller kaps, som det visstnok staves nå) inne. Da tok elevene av seg capsen, og vi tenkte ikke mer på det. Med en gang læreren var ute av rommet, kom selvsagt capsen på igjen. Det er neppe mange som ville kritisere en lærer som nektet elevene å ha på seg hakekors i klasserommet.
Det innvendes også at dette plagget er en del av religionsfriheten, og derfor ikke kan forbys i timene. Min religionsfrihet innebar imidlertid ikke at jeg hadde lov til å begynne å synge salmer, eller for den del tale i tunger, midt i mattetimen på skolen. Dersom det forstyrrer undervisningen er det forbudt, punktum.
Min konklusjon blir alt i alt at jeg er enig med Jonas E. i konklusjonen, selv om argumentene hans tidvis står svært langt fra mitt verdisyn. Dersom niqab vanskeliggjør undervisningen for læreren bør læreren som sjef i klasserommet ha anledning til å påby eleven å ta den av, eller evt. forlate timen. Imidlertid må dette utelukkende være opp til den enkelte lærer, slik at det ikke bør være anledning til å komme med et "sentralt" forbud fra verken departement eller skoleledelse, og jeg vil selvsagt oppfordre alle lærere til å være reale og ordentlige nok til å gi elevene såpass med slingringsmonn at de får ha på seg plagget sitt.
Niqab er altså et ansiktsslør som skjuler mesteparten av fjeset, men ikke øynene, og enkelte religioner eller kulturelle tradisjoner påbyr altså kvinner over en viss alder (12-13 år?) å ha på seg dette utstyret. I Norge er ikke påbudslinjen kommet særlig langt, men en del kvinner foretrekker altså, som regel i samråd med foreldre eller ektemann, å ha på seg dette plagget. Det kan det være mange grunner til; religiøse, kulturelle eller pragmatiske (ingen vet om damen har sminket seg skikkelig, ordnet håret, har vakre tenner, pene bryst, etc.). Spørsmålet er altså om det skal være mulig å forby det i skolen.
Slik jeg har forstått debatten finnes det fire hovedretninger:
1. Niqab er en uting som bør forbys, og i hvert fall ikke tillates å ha i skolen. Så vidt jeg har skjønt er dette den franske regjeringens linje.
2. Niqab virker negativt på skolehverdagen i kommunene, og derfor bør den enkelte kommune som skoleeier kunne forby dette i skolen. I samsvar med Utdanningsdirektoratet.
3. For enkelte lærere vil det kunne være vanskelig å undervise elever de ikke ser hele fjeset på, slik at lærerne/skolene bør kunne gis mulighet til å nekte elevene å bruke plagget. Jonas Eilertsen-linjen.
4. Å ha på seg niqab er en del av religions- og ytringsfriheten, slik at elevene må ha en selvsagt rett til å ha på seg plagget, også på skolen. Boye Bjerkholts prinsipielle ståsted.
Jeg vil gjerne starte med å rydde opp i noe vissvass Eilertsen serverer; etter min mening er det ikke noe grunnlag for å si at dette plagget er kvinneundertrykkende, i hvert fall ikke i større grad enn f.eks. trange topper som viser frem både dette og hint. Så lenge kvinnen selv velger plagget, er det ikke grunn til å si at det er undertrykkende, og som liberalere går vi som utgangspunkt ut fra at det er kvinnens eget valg.
Personlig mener jeg som tidligere sagt at ytringsfriheten er en absolutt frihet, som det offentlige i utgangspunktet ikke har lov til å begrense. Imidlertid er det heller ikke tvil om at ytringsfriheten ikke verner retten til å bråke i et klasserom, eller være oppkjeftig mot læreren i timen.
Videre bør det være en grunnleggende liberal frihet å kle seg som man vil. Dette er jeg selvsagt også enig i, og derfor en sterk og prinsipiell motstander av skoleuniform, det må jo være noe av det største vissvasset som er foreslått. Det er imidlertid hevet over tvil at denne friheten ikke innebærer en rett til å gå naken på skolen, så den har også sine klare begrensninger.
Aberet med niqab er nettopp det at man ikke ser særlig godt hvem som befinner seg under denne. For en lærer som kjenner elevene godt går jeg ut fra at dette normalt ikke byr på noe større problem, mens det kan være vanskeligere for en vikar eller lærer med et mer perifert forhold til elevene sine. Jeg har selv hatt gleden av å jobbe som lærervikar, og vet at den jobben er 98% kommunikasjon med elevene, noe som for enkelte kan vanskeliggjøres av en niqab som skjuler ansiktet. Da jeg gikk på skolen, var det en lærer som nektet elevene å ha på seg caps (eller kaps, som det visstnok staves nå) inne. Da tok elevene av seg capsen, og vi tenkte ikke mer på det. Med en gang læreren var ute av rommet, kom selvsagt capsen på igjen. Det er neppe mange som ville kritisere en lærer som nektet elevene å ha på seg hakekors i klasserommet.
Det innvendes også at dette plagget er en del av religionsfriheten, og derfor ikke kan forbys i timene. Min religionsfrihet innebar imidlertid ikke at jeg hadde lov til å begynne å synge salmer, eller for den del tale i tunger, midt i mattetimen på skolen. Dersom det forstyrrer undervisningen er det forbudt, punktum.
Min konklusjon blir alt i alt at jeg er enig med Jonas E. i konklusjonen, selv om argumentene hans tidvis står svært langt fra mitt verdisyn. Dersom niqab vanskeliggjør undervisningen for læreren bør læreren som sjef i klasserommet ha anledning til å påby eleven å ta den av, eller evt. forlate timen. Imidlertid må dette utelukkende være opp til den enkelte lærer, slik at det ikke bør være anledning til å komme med et "sentralt" forbud fra verken departement eller skoleledelse, og jeg vil selvsagt oppfordre alle lærere til å være reale og ordentlige nok til å gi elevene såpass med slingringsmonn at de får ha på seg plagget sitt.
Lar ikke høre fra meg så ofte....
....men prøver å ta meg litt sammen nå. En av grunnene til at jeg ikke skriver noe særlig er selvsagt at jeg har en jobb som gjør at jeg rett og slett ikke BØR uttale meg om en god del tema som interesserer meg innen helse- og sosialpolitikken. For de som er interesserte; jobben min er byråkrat i Helse- og omsorgsdepartementets helserettsavdeling, hvor jeg jobber med bioteknologi (endringer i loven), celler og vev (et EU-direktiv som ser ut til å gi en del pes), psykiatri (forskrifter til den endrede psykiatriloven, et område jeg kan en del om fra skolen) og ellers litt forskjellig om abort, pasientrettigheter og slikt. Resultatet blir at jeg ikke bør uttale meg om helsepolitikk, i begrenset grad om sosialpolitikk, verdipolitikk, menneskerettigheter eller EU, og da sier deg seg selv at ting blir noe mindre spennende. Men tenkte jeg skulle skrive et innlegg om niqab, og håpe at ikke for mange ser meg...;-)
Dessuten forplikter det jo litt å få positiv omtale i liberal.no....
Dessuten forplikter det jo litt å få positiv omtale i liberal.no....