Polyamori - samlivsform med juridiske konsekvenser?

I sin Ytring av 18.9.16 tar Lene Wikander opp situasjonen for Polyamorøse i Norge. Svært mange av oss må nok ærlig innrømme at vi har begrenset bakgrunnskunnskap om denne gruppen, men får her en grei redegjørelse ? det dreier seg om folk som ikke ønsker å elske bare en, men innlede forhold til flere. Det blir også vist til PolyNorge, som er en organisasjons om skal ivareta interessene til denne gruppen.

Mitt premiss for artikkelen er at samfunnet ikke vil forby polyamori, selv om ekteskapsloven kun åpner for ekteskapsinngåelse mellom to personer (med en tilhørende straffebestemmelse, strl. §262, 1. ledd), spørsmålet vil være hvordan samfunnet og de polyamorøse skal innrette seg etter dette spørsmålet. Utgangspunktet må antagelig være at de som er i langvarige relasjoner må ses på som samboere, noe regelverket foreløpig har reservert seg mot, jf. eksempelvis begrepsbruken i arvelovens § 28 a (samboere etter arveloven er «to» personer).

I sin artikkel viser Wikander til at folk som får høre om dette først stiller spørsmål om den seksuelle delen av samlivet, og at de angivelig stiller spørsmål om armer, bein og varierende lystnivå. Den seksuelle biten av en kjærlighetsrelasjon er selvsagt svært viktig, men over tid vil det i en slik relasjon også oppstå andre, i stor grad langt mer hverdagslige, problemstillinger. Om polyamorøse skal gis en anerkjennelse må det forutsettes at både de og samfunnet har et gjennomtenkt forhold til dette, noe det ut fra den informasjon jeg sitter med (begrenset til kjappe Google-søk ? oppdatering av hjemmesider er nok ikke de polyamorøses styrke) kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved om de har. Polyamoriens hverdagslige problemstillinger synes lite berørt i offentlig informasjon, og det kan synes som om denne samlivsformen fortsatt er i sine «hvetebrødsdager». Problemstillingene kommer, og noe må reflekteres over:

Regler ved samlivsbrudd ? skifte

For ektefeller er utgangspunktet at det partene eier når de inngår ekteskapet beholder de også ved avslutningen, mens det som erverves under ekteskapet (med unntak av arv og gaver fra andre enn ektefellen) er gjenstand for likedeling ved samlivsbrudd. For samboere er utgangspunktet det motsatte, nemlig at hver eier sitt både før, under og etter samlivet. Svært mange mennesker, særlig kvinner, går etter mange år på en «smell» på dette området, ved at felles bolig har vært registrert i mannens navn, og ved slutten av et langvarig samliv sitter han på millioner i boligverdier. Ved polyamori kan risikoen være at 1-2 av personene i forholdet er registrert som eiere av felles bolig, og da må de øvrige personene være klar over at de over tid vil risikere å sitte uten noe om det skulle komme til brudd mellom boligeier(ne) og de andre. Samboere kan ha et vederlagskrav, men det er det vanskelig å bli hørt med. I polyamorøse forhold antas det at den tredje parten vil ha desto større problemer med å bli hørt med et slikt krav, særlig om de to andre partene var gift. Om tredjeparten etter mange år blir «kastet på dør» vil relasjonen vise seg å ha vært en fattigdomsfelle. Ved økonomisk fellesskap i slike samlivsrelasjoner vil det bli ekstra viktig å ha solide skriftlige avtaler som ligger til grunn for dette.

Regler ved barnefordeling ? hva med tredje- og fjerdepartsinteresser?

Barneloven gir relativt klare regler om hvem som er foreldrene til et barn ? mor til barnet er den kvinne som har født barnet (barnelovens § 2), mens barnets far eller medmor (for relasjoner mellom to kvinner) er den som moren er gift med (§ 3), evt. den som erklærer far- eller medmorskap etter nærmer bestemmelser i barnelovens § 4. Imidlertid fremgår det av barnelovens § 4a, 2. ledd at et barn ikke kan ha både en far og en medmor, og hele lovgivningen er preget av at et barn aldri kan ha mer enn to foreldre. Dette innebærer at en person som ikke er registrert som forelder til barnet, f.eks. den andre mannen i et polyamorøst forhold med en mor og to fedre, vil være uten lovfestede retter til samvær eller kontakt med barnet, dog med unntak av en relativt snever unntaksregel i barnelovens § 45, 1. ledd. Dermed kan et barn som er registrert med en mor og en medmor, men hvor disse lever i et polyamorøst forhold med en far, risikere å tape kontakten på dette grunnlaget. Det kan ikke utelukkes at § 45, 1. ledd kan måtte tolkes videre (til nå er den primært brukt for besteforeldre), men her er det en del utfordringer.

Barnevernets rolle ? hjelpetiltak i familien og omsorgsovertagelse

I likhet med alle andre familierelasjoner med barn vil det også i polyamorøse familieforhold kunne oppstå situasjoner hvor foreldrene «svikter sine plikter», og av ulike årsaker ikke klarer å gi barnet tilfredsstillende omsorg. Barnevernet vil i disse situasjonene kunne møte opp med et bredt spekter av frivillig tiltak (råd og rettleiing, hjemmebesøk, avlastningshjem, foreldreveiledning, kurs, BUP-tiltak, avlastningshjem, og i ytterste konsekvens omsorgsovertagelse), men disse tiltakene er i all hovedsak enten rettet inn mot et foreldrepar eller en enslig forelder, som oftest en mor.

Når det blir aktuelt for barnevernet å gå inn med tvangstiltak, som akuttvedtak eller omsorgsovertagelse, må det legges til grunn at kun de to foreldrene etter barneloven vil ha rettigheter som kan ivaretas i denne prosessen. Ved barnevernets vurdering av om barnets omsorgstilbud er tilfredsstillende må det imidlertid antas at også de øvrige partene i det polyamorøse forholdet må være en del av vurderingen. Eksempelvis kan det være aktuelt med omsorgsovertagelse selv om foreldrene er gode nok f.eks. om noen av de andre partnerne er rusmisbrukere, eller det kan være et argument mot omsorgsovertagelse ved manglende foreldreferdigheter at andre parter i husstanden bøter for manglene gjennom pass, stell og oppfølging av barna.

Arverettslige regler ? testament, pliktdelsarv mv.

I henhold til arveloven har barn krav på pliktdelsarv av sine foreldre (2/3 av det de etterlater seg, begrenset oppad til 1 mill.), uavhengig av hva som er testamentert. Det vil de i disse relasjonene ha krav på fra sine to registrerte foreldre, mens om andre parter i forholdet skal etterlate barna noe må det gjøres i testament. Om de skal etterlate verdier til sine samlivspartnere gjelder det samme. Videre har ektefellen i utgangspunktet krav på ¼ av det avdøde etterlater seg, likevel aldri mindre enn 4 G (p.t. ca. 380.000). For par uten mye penger vil dette innebære en beskjæring av barnas arverett.

Arvelovens § 28 a flg. har også fra 2003 gitt egne regler for samboeres arverett ? om samboerne har felles barn har gjenlevende krav på 4 G (arvelovens § 28 b), samt en viss mulighet til å sitte i uskifte (§ 28 c flg.), og arveretten kan også i andre langvarige forhold fastsettes uten hinder av barnas arverett.

Rådet for polyamorøse forhold må dermed være at dersom de ønsker at de øvrige partene i forholdet skal være sikret ved død bør det settes opp både samlivsavtale og testament som sier noe om hvordan partenes eiendeler, herunder eventuelle sameiegjenstander, skal deles ved død. Man må også merke seg at polyamorøse med barn fra tidligere forhold nok i mindre vil kunne begrense deres arverett til fordel for sine partnere.

Jeg har i denne artikkel kun gått så vidt inn i noen få av de problemstillinger for samliv mellom mennesker som vil kunne oppstå når samlivet ikke lenger består av to ektefeller eller samboere. Listen over andre problemstillinger (som f.eks. forsikring, pensjonssamordning, inn- og utvandringsrettigheter, avtalenes gyldighet i internasjonale forhold etc.) kan gjøres omtrent så lang man vil. Om PolyNorge har som ambisjon å være en seriøs interesseorganisasjon for denne gruppen antas det at de bør søke å ha langt flere svar på disse problemstillingene enn det som synes å foreligge pr. i dag.


Kommentarer:
Postet av: Lynn Myrdal

Hei Odd

Du tar opp de viktigste juridiske utfordringene vi som Poly møter. Så langt har vi ingen gode svar, bare mange spørsmål og utfordringer.

Først tenker jeg kommer aksept og respekt.

Det å bli sett og anerkjent er våre første mål, så kommer vårt arbeid opp mot de tema som du tar opp.

Jeg har tatt meg den frihet å dele denne teksten med ca 300 polymennesker i vårt nettverk. Du hadde en "del" knapp, så jeg antar det var greit.

Som organisasjon er vi knappe to uker i skrivende stund, så det tunge arbeidet opp mot lovverket er nok knapt kommet i gang. Men målene våre er klare, vi ønsker likeretter på sikt.

Mvh

Lynn Myrdal

28.09.2016 @ 01:33

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/47475562

hits